« »
 
[]« 2 bordus » (par L. Henschel, 1840–1850), dans du Cange, et al., Glossarium mediae et infimae latinitatis, éd. augm., Niort : L. Favre, 1883‑1887, t. 1, col. 707b. http://ducange.enc.sorbonne.fr/BORDUS2
2. BORDUS vel Bordum, ut Borda 4. Pars navi. Gloss. Anglos. de nave et partib. ejus. ap. Jal. Antiq. Naval. tom. 1. pag. 167 : Tabula, Bord. Vide eundem pag. 164. et vol. 2. pag. 389. not. et [] Schmelleri Glossar. Saxon. voce Bord. Privileg. Margar. Flandriæ Comitiss. ap. Lappenb. Init. Fœd. Hanseat. pag. 55 :
Scuta que Bordum habet, debet comiti 2. den. si vero Bordo careat debet comiti 1. den.
Anglos. vox est gen. masc. Vide Bordatus 2. Hispan. Bordo, Mirac. S. Jacobi tom. 6. Jul. pag. 51. col. 2 :
Cum quidam antistes a Jerosolymis rediens et in navi residens juxta Bordum, etc.
Occurrit rursum pag. 52. col. 1.