« »
 
[]« Dardeiare » (par P. Carpentier, 1766), dans du Cange, et al., Glossarium mediae et infimae latinitatis, éd. augm., Niort : L. Favre, 1883‑1887, t. 3, col. 009b. http://ducange.enc.sorbonne.fr/DARDEIARE
DARDEIARE, Gall. Darder, Ital. Dardeggiare, Darda seu jaculo ferire. Instr. ann. 1218. inter Probat. tom. 1. Histor. Nem. pag. 60. col. 1 :
Bertrandus inpixit trossam erbæ in terra, et dictus Stephanus sedens super erbam cecidit cum ea in terra : tunc apreendentes lanceas quas ferebant, ceperunt inter se Dardeiare cum eis.