« »
 
[]« 3 demerere » (par P. Carpentier, 1766), dans du Cange, et al., Glossarium mediae et infimae latinitatis, éd. augm., Niort : L. Favre, 1883‑1887, t. 3, col. 057b. http://ducange.enc.sorbonne.fr/DEMERERE3
3. DEMERERE, Mereri. Lit. remiss. ann. 1360. in Reg. 89. Chartoph. reg. ch. 379 :
Ipse Johannes in infirmitate sua dicebat, et dixit quampluries, quod bene Demeruerat hæc sibi facta fuisse.
Galli diceremus, Il avoit bien mérité.