« »
 
[]« Escobare » (par P. Carpentier, 1766), dans du Cange, et al., Glossarium mediae et infimae latinitatis, éd. augm., Niort : L. Favre, 1883‑1887, t. 3, col. 303a. http://ducange.enc.sorbonne.fr/ESCOBARE
ESCOBARE, Verrere, scopis purgare, Gall. Balayer, Provinc. et Occit. Escoubar ; unde Escoube, Scopæ, vulgo Balay, in Lit. remiss. ann. 1406. ex Reg. 161. Chartoph. reg. ch. 130 :
Une grant Escoube ou balay, dont l'en nettoye le blé batu en l'arée.
Stat. ann. 1350. inter Probat. tom. 2. Hist. Nem. pag. 138. col. 2 :
Quod quilibet debeat Escobare suam fronteriam et rigare qualibet die Sabbati.
Hinc Escobat, Virgis cæsus, in Chron. MS. Monspel. ex Cod. reg. 4656 :
L'an 1364. le pilori fust dressé,... et ung homme [] y fust foeté ou Escobat.
Vide mox Escobilhæ.