« »
 
[]« Essermentare » (par P. Carpentier, 1766), dans du Cange, et al., Glossarium mediae et infimae latinitatis, éd. augm., Niort : L. Favre, 1883‑1887, t. 3, col. 315b. http://ducange.enc.sorbonne.fr/ESSERMENTARE
ESSERMENTARE, Sarmentis vineam purgare, vel pampinare. Espuler, pro Ebourgeonner, in Lit. remiss. ann. 1405. ex Reg. 160. Chartoph. reg. ch. 112 :
Laquelle Jehanne demanda à icelle Laurence s'elle seroit bien à elle pour Espuler ès vignes.
Charta ann. 1357. in Reg. 89. ch. 521 :
Item octo corveyas a mulieribus.... solvere consuetas pro vineis domini dicti loci (de Nantiau) Essermentandis, Gallice Essermenter.
Ita Esserber, pro Herbas evellere, sarrire, vulgo Sarcler, dixerunt. Lit. remiss. ann. 1372. in Reg. 103. ch. 324 :
Lequel Remion estoit en un jardin, qui estoit son oncle Robert le Moine du bourg de Véelle ou il Esserboit.