« »
 
[]« 4 remanere » (par P. Carpentier, 1766), dans du Cange, et al., Glossarium mediae et infimae latinitatis, éd. augm., Niort : L. Favre, 1883‑1887, t. 7, col. 117b. http://ducange.enc.sorbonne.fr/REMANERE4
4. REMANERE, Impedire, reprimere. Charta ann. 1225. apud Cenc. inter Cens. eccl. Rom. MSS. :
Si eorum (paparum) certum damnum sciverit, si posset Remanere, faciet : sin autem, aut per se aut per suum nuncium, vel per talem personam, quam pro certo credat eis dicturam, significabit.