« »
 
[]« Adregniare » (par C. du Cange, 1678), dans du Cange, et al., Glossarium mediae et infimae latinitatis, éd. augm., Niort : L. Favre, 1883‑1887, t. 1, col. 092a. http://ducange.enc.sorbonne.fr/ADREGNIARE
ADREGNIARE, Equum freno tenere et adducere, Amener un cheval par les resnes. Veteres Scriptores frena Regnes[] vocant, quibus scilicet equus regitur. Leges Henrici I. cap. 83 :
Ipsum corpus solito defunctorum more componat,... super clypeum, si habeat, et lanceam suam figat, et arma circummittat, et equum adregniet, etc.
P. Carpentier, 1766.
Adrener, nostris olim. Bertrandus Clericus in Poemate MS. de Girardo Viennensi :
Li Seneschaux se prise à Adrener,
Il ot vestu un frec ermine cher,
Et un bliaut, qui ot fait entaller, etc.