« »
 
[]« Deffalcare » (par P. Carpentier, 1766), dans du Cange, et al., Glossarium mediae et infimae latinitatis, éd. augm., Niort : L. Favre, 1883‑1887, t. 3, col. 041a. http://ducange.enc.sorbonne.fr/DEFFALCARE
DEFFALCARE, Deducere, subtrahere. Charta ann. 1489. inter Probat. tom. 4. Hist. Nem. pag. 51. col. 1 :
Dicta summa vj. lib. Turon. in vestris allocabitur compotis et de vestra, per quos pertinuerit, Deffalcabitur recepta. Défalquer,
pro Supprimer, in Lit. remiss. ann. 1389. ex Reg. 138. Chartoph. reg. ch. 37 :
Pierre Bequin accusé d'avoir été complice au grenetier, qui lors estoit dudit grenier, d'avoir Défalqué de grant quantité de sel vendu audit grenier, grant partie dudit sel... Item d'avoir vendu à leur profit ledit sel ainsi Défalqué senz gabeler.
Vide Defalcare.