« »
 
[]« 3 firmare » (par les Bénédictins de St. Maur, 1733–1736), dans du Cange, et al., Glossarium mediae et infimae latinitatis, éd. augm., Niort : L. Favre, 1883‑1887, t. 3, col. 508a. http://ducange.enc.sorbonne.fr/FIRMARE3
3. FIRMARE, Munire. Litteræ ann. 1224. in Histor. Mediani Monast. pag. 313 :
Dux mihi licentiam concessit Altampetram refirmare, vel castrum alibi in terra mea ubicumque voluero Firmare.
Charta anni 1312. apud Kennet. in Antiq. Ambrosden. pag. 363 :
Licentiam dedimus.... quod ipse mansum suum.... muro de petra et calce Firmare et kernellare possit.
P. Carpentier, 1766.
Fermer, eodem sensu, in Charta Theob. comit. Barri ann. 1260. ex Chartul. Cam. Comput. Paris. fol. 140. r°. col. 1 :
Com descors fust entre moi et mon signour Ferri duc de Lorregne et marchis dou chastel de S. Alairemont, que je avoie Fermé ; lequel il disoit que je ne pooie Fermer, ne ne devoie, etc.