« »
 
[]« Trepare » (par les Bénédictins de St. Maur, 1733–1736), dans du Cange, et al., Glossarium mediae et infimae latinitatis, éd. augm., Niort : L. Favre, 1883‑1887, t. 8, col. 168b. http://ducange.enc.sorbonne.fr/TREPARE
TREPARE, verbum Ital. Jocari, saltare, tripudiare, Gall. Danser. Charta Tolosana ann. 1192 :
Ipsum pratum et gravaria erant publica... causa spaciandi et Trepandi.
MS. :
L'Emperere est enmy la sale
U il ne Trepe, ne ne bale.
Vide Tripare.
P. Carpentier, 1766.
Alias Treper et Trepper. Vitæ SS. MSS. ex Cod. 28. S. Vict. Paris. fol. 137. v°. col. 1. ubi de Nativit. S. Joan. B. :
Sainz Jehanz senti le fil de Dieu venir à soy, et par grand joie il commença à Treper ou ventre sa mere. Exultavit infans in utero ejus,
apud S. Luc. cap. 1. v. 41. Guignevil. in Peregr. hum. gener. MS. ubi de Juventute :
Je espringue et si carole,
Je Treppe et queur et danse et bale,
En alant à le witefale.